Tolgadialekta

Disse nettsidene er laget av Torstein Skard (se: hjemmeside ved UiO). Sammen med Inger Marie Broen har jeg i over 10 år samlet og systematisert informasjon om Tolgadialekta. Vi er ikke språkforskere, og resultatet har sikkert litt amatørpreg. Inger Marie er født og oppvokst på Tolga i Nord-Østerdalen, og bodde der i nesten 50 år. Kildene våre er en rekke tolginger med interesse for egen dialekt, de viktigste takkes i: kilder. Det fins også noen få skriftlige kilder.

Vi har skrevet en serie med artikler om Tolgadialekt i lokalbladet Hattil (Hemstrikka avis te Tolga Idrettslag). Disse artiklene er skrevet på dialekt, og resultatet kan du se her (i RTF-format): artikkel 1 , 2 , 3 , 4 , 5 , 6 , 7 , 8 , 9 og 10 . Husk at artiklene er statiske, de blir ikke oppdatert med ny informasjon. Siste utgave av det vi har samlet finner du på disse nettsidene.

Dialekt er en utpreget muntlig sak, og bør helst høres. Vi arbeider derfor med å få til en liten samling lydopptak fra Tolga.

Det er ikke noe enkelt kjennetegn eller målmerke som skiller Tolgadialekta fra andre dialekter. Men det er en samling av målmerker som gjør denne dialekten forskjellig fra alle andre. Se målmerker.

For å angi uttalen av dialektordene har vi laget en enkel lydskrift, den finner du her: lydskrift. For de fleste ord i ordlista er det gitt en ordtype som f.eks. verb eller substantiv. Ordtypen er angitt med forkortelser som er vist her: ordtyper.

Ordlista kan du se bit for bit ved å velge bokstav: A , B , D , E , F , G , H , I , J , K , L , M , N , O , P , R , S , T , U , V , Æ , Ø/Ö og Å . Vi har ingen dialektord på C, Q, W, X, Y(?) eller Z. I tillegg har vi laget en kortere ordliste med våre favoritter.

Ord vi har hørt om, men ikke forstått, er samlet i en egen liste: uavklart.

Men dialekt er mye mer enn ord og grammatikk. Derfor har vi samlet mange "ekte" formuleringer fra praktisk bruk av dialekta.

Dativ er et av de viktigste målmerker på Tolga. Kort fortalt fører dativ til at hankjønnsord i noen situasjoner får hunkjønnsform, og omvendt. Her er noen eksempler: dativ. Dativ brukes i varierende grad, og er et svært komplisert tema som vi eventuelt vil komme med mere om på et senere tidspunkt.

Stedsnavnet Tolga har dativformen Tolgen. De gamle formene Tolja og Toljen er også i bruk, bl.a. i substantivet 'toljing' og i sammensetninger som Toljefossen. Vingelen er en del av Tolga kommune, men har sin egen dialekt som ikke dekkes her. Der brukes f.eks.: flavdav = flaggdag, ei = jeg og me = vi.

Ordlista inneholder mye interessant som ikke kommer fram i de alfabetiske listene. Derfor har vi laget flere tabeller med utvalgte ord.

Uregelrette verb, og verb som på en eller annen måte ikke har helt enkel bøyning, finner du her: sterke verb. Tilsvarende er det laget tabeller for substantiv og adjektiv/adverb med avvikende bøyning.