Vi opplever alle i barndommen minner som vi husker for resten av livet. Ofte er det slik at når vi får et lite glimt på vår egen fortid, som for eksempel hvis jeg får sett ett bilde,  husker jeg mye rundt nettopp stemningen i familien min i den tiden. Ganske merkelig egentlig hvor enkelt det er å sette seg inn i en tid, og omtrent leve inn i det. Jeg skal nå fortelle en fortelling om hvordan jeg husker det var for meg som liten i et valgt diskurs.