AUXILIAUTSTYR (1997-2000)

 




I 1996 ble jeg medlem av det som dengang var URLs romerprosjekt og som i dag er Legio·XV. I den forbindelse måtte jeg skaffe meg fullt soldatutstyr, som listet opp nedenfor - jeg har laget alt selv untatt tunika (dugnad), hjelm (Birger Retterstøl Olaisen og Hein Bodahl), gladius (?, dugnad), slire (Petter Bøckman), skjold (spikret på dugnad). Jeg utarbeidet senere et kostymekompendium, hvor det står nærmere beskrivelse av klærne som ble brukt. Klærne går med i levende rollespillretning enn historisk korrekt retning, da vi hadde dårlig kildemateriale på den tiden.
Styret i Legio·XV kommenterte aldri kompendiet, så det må regnes som uoffisielt.


"Fullt" auxiliautstyr

Klær:
  • Tunica
  • Lange bukser, bracca, i dus farge
  • Undertrøyer (langermete)
  • Halstørkle
  • Calcei (ankelhøye lærsko)
Utstyr:
  • Rustning av lær
  • Armilla
  • Gladius (kortsverd) i slire
  • Auxilia-hjelm
  • Bue, piler, kogger
  • Parma (auxiliaskjold)
  • Belte, lærtaske, vannflaske
Foto: Licentia

Klær:
Underst har jeg en langermet undertrøye (langermet for å beskytte mot busker, kratt og buestreng). Den på bildet er i grønn lin fra IKEA, sydd for hånd. Den har primærsnitt med kiler under armen og ved hoftene, og enkel rundet hals.
Buksen heter bracca, fra gresk. Den er av ull med "Brigitte Bardot-ruter/kjøkkenruter" i brunt og grått. Det er en bukse sydd av to biter, så det er kun innersøm i bena. Bena er meget lange og vide, og det er knytet bånd om anklene. På min bukse har jeg laget beltestropper og et knytebelte i samme stoffet. Dette er nok ikke særlig historisk :) Buksen er maskinsydd, men kantet nederst med håndsøm.
Tunikaen er selve soldatuniformen. Den har jeg ikke sydd selv, den er laget på dugnad i Romerprosjektet. Den er av "tunikarød" ull fra Kjolesenteret, og maskinsydd.
I halsen har jeg et tørkle, det er av et firkantet sort stoff i bomull/polyesterblanding., innkjøpt felles.
Skoene har jeg laget selv. De på bildet er par 2 av 3 par jeg har hatt :) De kalles calcei. Jeg har sydd dem etter et tidsriktig mønster fra 100-tallet, overlæret er av brunt skinn, og det er sydd på en innersåle i lær og naglet på en yttersåle i sålegummi. Skoene skal beskytte foten når man går i skog og mark.

Utstyr:
Rustningen har jeg laget for hånd av selskinn. Den er i tre lag, hvor de to ytterste er flettet omtrent som en julekurv. Siden selskinn er lyst, har jeg malt rustningen med brun narvsverte. Rustningen er kantet med lærsnor - for å holde lagene sammen. I siden lukkes den med 3 spenner, og skulderlamellene er knytet fast på ryggen og lukkes foran med store beltespenner med keltisk mønster.
Om underarmene har jeg armilla (armbeskyttere). De er av brunt lær, og smalest ved håndleddet. De snøres på. Man får morsomt skille av å gå med armilla og korte ermer.
Buen er laget av en glassfiberstav, en seilspile, med et avstivende trestykke på midten. I endene er det hakk for strengen. Siden glassfiber ikke fantes i romertiden, har jeg kamuflert buen med skinn. Pilene er pædda. De har et hode av liggeunderlag, og i enden har jeg lint og sydd styrefjær. Koggeret er overdimensjonert pga de store pilene. Det er en rett "sylinder" av selskinn, festet med en stropp til beltet.
I beltet henger en generisk lærtaske jeg har sydd, og i bandolæret slire med pædda gladius. Vannflasken er en soloflaske jeg har trukket med skinn. Den er i alle fall lett og uknuselig, om ikke pen og tidsriktig.
Skjoldet er ovalt og snekret på dugnad, men jeg har selv trukket det med pædding og stoff og malt det.
På hodet har jeg en hjelm. Den er laget av en gammel svensk militærhjelm, med påmonterte "romerdeler".

For beskrivelse av fremgangsmåter og snitt, se mitt kostymekompendium for Legio·XV.

  • Dette antrekket har jeg brukt i sin helhet ved utallige anledninger: Rollespillene Nyteg, Gränsen, Amaranth III, 2 turer til Hjemsted Oldidspark i Danmark, diverse småting i Oslo.

 


Til kostymegalleriet

Av Anne Innes. Sist endret 11. august 2003.